O-ringer er vanligvis laget av forskjellige typer elastomerer, som er polymerer med elastiske egenskaper. Valget av materiale avhenger av faktorer som temperaturområde, kjemisk kompatibilitet og brukskrav. Noen vanlige materialer som brukes til O-ringer inkluderer:
Nitrilgummi (NBR): NBR er kjent for sin utmerkede motstand mot olje, drivstoff og fett, og er mye brukt i bil- og industriapplikasjoner.
Viton (FKM): Dette materialet tilbyr eksepsjonell kjemisk motstand, spesielt mot høye temperaturer, drivstoff, oljer og sterke kjemikalier. Det brukes ofte i romfart, bilindustri og kjemisk prosessindustri.
Etylen Propylen Dien Monomer (EPDM): EPDM gir utmerket motstand mot vær, ozon og damp. Det brukes ofte i utendørs bruk og i systemer med vann eller damp.
Silikon: Silikon O-ringer tilbyr et bredt temperaturområde, god fleksibilitet og motstand mot ozon og UV-lys. De finner applikasjoner innen matforedling, medisinsk utstyr og romfart.
Fluorosilikon: Ved å kombinere egenskapene til silikon- og fluorkarbon-elastomerer, gir fluorsilikon O-ringer forbedret motstand mot drivstoff og olje sammen med høy temperaturstabilitet.
Polytetrafluoretylen (PTFE): PTFE O-ringer, også kjent som Teflon O-ringer, har utmerket kjemisk motstand, spesielt mot aggressive kjemikalier og løsemidler. De brukes ofte i applikasjoner med høy ytelse og kjemisk prosessering.
Polyuretan (PU): PU O-ringer gir god slitestyrke og mekaniske egenskaper. De brukes ofte i hydrauliske og pneumatiske systemer.
Neopren: Neopren O-ringer gir god motstand mot olje, ozon og vær, sammen med fleksibilitet over et bredt temperaturområde. De brukes ofte i marine og utendørs bruk.
Disse materialene kan blandes med forskjellige tilsetningsstoffer for å forbedre spesifikke egenskaper, for eksempel å øke temperaturmotstanden, forbedre fleksibiliteten eller forbedre kjemisk motstand. Riktig materialvalg er avgjørende for å sikre at O-ringene fungerer effektivt i det tiltenkte bruksmiljøet.